Susanne sin blogg - et blankt ark med fargestifter til

Hoppende tanker

De hopper videre til: http://www.sussiologi.blogspot.com/
det er fordi denne siden koster noe.

Velkommen skal du være!

08.jan.2007 @ 23:24 Permalink Diverse Kommentarer (4) Trackback (0)

Magi i Minner

Eg kan ikkje seie heilt sikkert om dette er mitt første barndomsminne. Eg har få minner fra den tida før eg flytta til austevoll, men nå vil eg fortelle om den aller sterkeste opplevelsen.

Eg var ganske sikkert fire år gammel. Eg hadde nok håret i to fletter, eller hestehaler som vanlig og eg satt inne på rommet mitt i det kvite huset i Hvitebergveien, med det litle runde bordet mitt på den rosa litle stolen min.

Eg hadde fått et gult S-kjede som eg likte så godt. Det var nok mest fordi det var av S-er som i Susanne, men også fordi ein kunne hekte S-ene av og på kverandre. Eg kan huske eg likte veldig godt å jobbe med dette kjedet: ta det rundt halsen, hekte av, hekte på, dele i mange småbiter og særlig likte eg å risle og lage lyd.

Så satt eg der da, også hadde eg et fat, eller en boks eller noke lignende. Eg la S-kjedet under fatet og sa "SIMSALABIM HOKUSPOKUS". Og når eg løfta fatet opp igjen, var kjedet borte!

Eg kjente både glede og panikk. Eg hadde jo ikkje tenkt så mykje over at eg skulle trylle det vekk, men så plutselig hadde eg gjort det! Eg var rett og slett heilt overgitt over mine egne evner. Samtidig husker eg frykten. Ein sterk frykt for å ikkje få tilbake S-kjedet mitt. Eg meiner eg ropte masse på mamma uten respons.

Her satt eg heilt aleine og hadde tryllet!

Eg la fatet ner på bordet igjen og gjentok seansen. Eg var kjempenervøs. "SIMSALABIM HOKUSPOKUS!!!!"

Og der...låg S-kjedet mitt. Gult og Fint og like heilt.

Meir husker eg ikkje. Eg trur evnene mine forsvant i fireårsalderen. Omkring da me flytta. Det er berre så synd at evnene forsvant akuratt da eg begynte å huske meir.

31.okt.2006 @ 13:31 Permalink Diverse Kommentarer (10) Trackback (0)

Vinter og innekvelder for tur

Nå er det snart vinter
eg har kjøpt inn havregrøt til morgen
og kakao til kveld

Det er litt kaldt på nesetippen og nå er det mørkt nok ute til at stearinlysene viser sin beste side.

Soundtrack: Tori Amos "General Joy"

11.okt.2006 @ 00:03 Permalink Diverse Kommentarer (4) Trackback (0)

Sjø, forkjølelse og bevissthet

I går merka eg til min store skrekk at utholdenheten min i sjøvann er svekka. Eg hoppa uti med sporty innstilling, men hadde fått ein ny definisjon av konseptet "å bade": Ein dukkert eller to, og så på land for å få varmen i meg igjen.

Enten er sjøen blitt kaldere eller så er eg blitt meir pysete. I går tok eg meg sjøl i å seie ting som "Ikkje enda…eg må berre få varmen i meg" eller "et øyeblikk, eg skal berre lese litt i avisa først", før eg skulle ta mitt andre bad. Og ikkje før eg var uti så begynte eg å merke at det var kaldt og tilogmed tenke på muligheten å bli forkjøla. Denne bevisstheten om kulde og forkjølelse syntes eg ganske lite om. Eg elsker å bade, men utholdenheten er blitt noke anna.

Eller kanskje eg har fått føre-var syndromet.

Forkjøla blei eg uansett.

Det er som om bevisstheten står litt i veien for å berre ha det gøy! Eller ivertfall gøy i lengre perioder. Som voksen har ein det ofte koselig, fint eller kanskje morsomt. Men sjeldent gøy. Eg trur "gøy" er sterkt bundet til å le, glemme tiden, leve i nuet, være totalt oppslukt i det som er gøy og glemme alt annet. Og med alderen øker bevisstheten som gjer nettopp dette litt vanskelig. En heilt naturlig bevissthet (og utvilsomt ganske nyttig) som kjem av erfaring og som da videre gir oss føre-var syndromet (som er å til stadighet tenke på ka som kan skje).

Å ha det gøy er ikkje berre forbeholt barn. Og det er kanskje verdt å være bevisst på
(i god kvasi-voksen stil).

"Hopp i havet", seier eg! Om du holder deg uti lenge nok så merker du ikkje at det er kaldt lengre!

Ha ein gøy sommer!

05.jul.2006 @ 01:02 Permalink Diverse Kommentarer (6) Trackback (0)

Det var sommerfri, det var sjø og magi...

01.jul.2006 @ 23:56 Permalink Diverse Kommentarer (4) Trackback (0)

The Soundtrack of Our Trip

Lisa Germano ”From a shell”. Denne sangen kom vi bort i under en forestilling av Carte Blanche. I ettertid måtte jeg forlate landet uten hell i å finne sangen igjen. Men den var ikke glemt. Da Kristin ankom Hong Kong kunne hun stolt meddele sangen etter intens leteaksjon. Fryden var overveldende. Alt var ved det gamle.
Ben Harper ”She`s only happy in the sun” Kristin kom fra et rykende ferskt inspirerende semester. Der låg jeg litt etter, så musikals input var godt. Bl.a.Ben Harper.
Emilia ”Big Big Girl” Denne sangen var en landeplage i hjemlandet for en tid tilbake siden. Her i Kina lever den i beste velgående.
Guns and Roses ”Dont Cry” Musikken førte oss sammen med to sjarmerende Israelske gutter. De både spilte og sang for oss å lyktes nesten i å forføre oss. Guns and Roses så vel som Hebraisk kjærlighetssanger funka greit.
Celine Dion ”The Power of love”. Me måtte fnise litt i møte med Celine Dion på Cafeen ”My Favour Cafe” i Kunming. Det vi trodde var et avsluttet og fortrengt kapittel fra tenårene fikk sin oppblomstring denne kvelden. Forskrekket oppdaget vi at sangtekstene satt intakt. Og vi sang med av hjertens lyst.
Neil Young ”Harvest albumet” I bohemske omgivelser på kafé i Dali (med musikk på menyen så vel som mat og drikke, her var det bare å bestille!) Sammen med et svensk par med sammenfallende musikksmak bestilte vi Neil Young til maten.
Sarah Brightman ”Time To Say Goodbye” Jah, hva kan vi si…Denne sangen hører med pga dens tilstedeværelse i ALLE tog. Vi har våkna til høyrøstede reklamestemmer akkompagnert med Sarah ved utallige tog-turer. Selv Ibux kunne ikkje dra has på dem.
Faye (med ein eller annen hit) Stamcafeen vår i Kunming ”Book365” introduserte oss til Faye. Tør vi innrømme at hun ikke er så verst?
”Ching Chong Chang-mann” Vi skjønte straks at denne mannen er den som gjelder. Han har nettopp komt ut med en ny catchy låt som har hold oss i selskap ved flere anledninger. Den mest minneverdige, kanskje vår øl&filosofikveld i Kunming. Etter å ha oppsporet CDen så skjønte vi at dette er Asias svar på Bon Jovi. Vi fikk mye fengende 80tallspop på kjøpet.
”ching ching ching-sangen” Denne sangen blir desidert sountrack of our trip No. 1 Hit. Det fines ikkje ein café eller butikk eller tog som ikkje har spilt den om og om og om igjen. CDen fant me uten problemer med å fremføre en liten snutt av sangen for butikk-dama.
”Stefanie” Kinesike gutter kysset coveret og forklarte at hun er fasiten på ”den vakreste kvinnen på jord”. Hun er fra Hong Kong så vidt jeg vet, kjente henne igjen.
Kula Shakers ”Peasants, Pigs and Astronauts” Dette albumet ble vi anbefalt av Ole Richard. Han spilte også gitar for oss til vår store glede.
Solveis Sang fra ”Per Gynt” Denne sangen kom frem i et innfall blant fjell, geiter og ”fjord” langs Tiger Leaping Gorge med en liten fremførelse fra Per Gynt.

Noen andre artister me har behov for å meddele om: Nemlig norske artister. Me visste jo alle at AHA, M2M og Lene Marlin har gjort det stort i Kina, men me hadde ikke forventa å finne disse blant CD hyllene:

Kings of Conveniense, Sissle Kyrkjebø, Silje Nedgård, Sissel Endresen, Bugge Wesseltoft, Oslo Gospel Choir, Kari Bremnes, Sondre Lerche, Trygve Sveins Trio, Jan Garbarek, Bremnesfamilien, Terje Rypdal, Arild Andersen og Caroline Kruger.

Ja, eg innrømmer, det blir et litt suppete soundtrack, men eg liker å tru at dette er pga vår evne til å tilpasse oss den kinesiske kultur. Me er rett og slett tilpassningsdyktige!

29.jun.2006 @ 20:34 Permalink Diverse Kommentarer (0) Trackback (0)

Tusen takk for turen Kristin :)

23.jun.2006 @ 14:45 Permalink Diverse Kommentarer (2) Trackback (0)

Surrealisme i Beijng

Eg kan med haanda paa hjertet sei at ikkje e i n dag har blitt som me hadde tenkt her. Tempraturen vipper mot slutten av trettitallet og det setter litt spor paa energien vaar. Dessuten har tilfeldigheter fort oss langt vekk fra planer som silkemarkedet og den forbudte by. Me endte opp i ein reklamefilm for turisme, saa den dagen tok ein heilt annen vending og foerte med seg hyggelig bekjentskap. Muren blei ein psykisk og fysisk utfordring siden me tenkte aa komme oss dit paa egenhaand. Dette einnebar lange bussturer og myyee tid viet til pruting. Men synet til slutt var vaert det. I dag er den siste dagen. Me skal ta igjen litt tapt sightseeing og spise Peking And.

Det er et veldig sosialt miljoo her paa hostellet med gitarsang og samling rundt fotballskjaermen hver kveld. Eine kvelden lekte me poesi lek. Saant blir det dikt av, og herved skal noken publiseres. Leken er slik: Ein velger tilfeldige ord (ca fire-fem) fra en bok (me fant Knut Naerum's "Norsk Litteraturihistorie fritt etter hukommelsen") og saa skal det skapes et dikt utifra dei. Det er interesant aa sjaa ulike assosiasjoner og me fekk ein ivrig australiener med paa leken.

Ord: Paul McCartney, maal, lang, videre

Kristin sitt dikt:

Folk spoer stadig
hvilke maal jeg har i livet?
Naar skal jeg komme meg videre?

Da svarer jeg alltid:
"Paul McCartney synger fortsatt "Yesterday","
Og det er ingen lang sang.

Susanne sitt dikt:

Mens Paul McCartney synger om gaarsdagen
synger andre om at man maa videre mot maalene
veien i mellom er lang
Jeg staar i midten og nynner til

Ord: establishment, especially, me, bridge, appeal.

Kristin sitt dikt:

I build a bridge
over establishment
over stability
over all that
earlier appealed
(especially) to me
I've become
a traveller
and I've forgot
where I came from

Susanne sitt dikt:

"especially smoking and spitting is not allowed
in this establishment"
says Mrs. Flynne
"Please go across the bridge"
Though I neither spit or smoke
Rules never appeal to me.

Alex sitt dikt:

The external establishment
sentence me to death
I spend a lifetime bridgebuilding
healing the wounds of past walls
what I yern for is especially personal
a desire for more than lust
but my appeals go unheard
she banished me to dust

Ord: enige, snur, dermed, trives, dessuten

Susanne sitt dikt:

Scene fra markedet

Vi blir ikke enige
"Dessuten liker jeg ikke den
fargen uansett," roper jeg
og snur
Dermed gaar det fine skjoertet i vasken
og jeg trives saann passe med det

Kristin sitt dikt:

Han snur seg
gir meg blikket
dermed er det sagt
vi er tause blitt enige om
at dette ikke er vaart siste moete

Ingen tidspunkt
Ingen plan
Vi trives begge
med det uforutsigbare

Dessuten tror jeg paa skjebnen

Ord: tolke, halvdel, begge, forlot, fremdeles, forlate

Susanne sitt dikt:

Begge forlater noe
for det som ligger forut
vi reiser sammen
som hverandres andre halvdel
det tolkes og inngaas lydloese kompromiss
vi er heldigvis fremdeles paa samme lag

Kristin sitt dikt:

Begge ser vekk
Hun foeler seg forlatt
Han tolker det som avvisning

Men fremdeles er de
hverandres halvdeler

Ord: unaade, historien, grenser, innfoere, noen

Susanne sitt dikt:

For aa unngaa aa
komme i unaade
maa noen grenser
innfoeres
Med tiden
renses historiene
til det
plettfrie.

Kristin sitt dikt:

Jeg ser historiens unaade
med menneskene
Grenser som splitter
Innfoerte regler som synkroniserer
Noen som definerer andres liv

Ja, daa blei det litt kulturet input fra Kina til slutt. Imaara er eventyret vaart over. Det er baade vemodig og veldig veldig spennende. Det er saa mange eg vil sjaa i gjen, gi ein god klem og hore fra/fortelle til. Takk for alle som har lest og legger inn kommentarer. Det har vaert saa fint aa sjekke bloggen aa sjaa at daake er "med".

Eg skal legge inn noken bilder naar eg kjem heim.

Sees snart :)

20.jun.2006 @ 08:06 Permalink Diverse Kommentarer (4) Trackback (0)

Siste stopp og reisebrev fra Kristin

Naa er me fremme i beijing, vaart siste stopp. Dagene vil bli viet til sightseeing. Saa langt kan eg sei at hostellet er veldig fint og greit og det er veldig veldig varmt!

Ein dag i Kunming, mens eg var paa vift, satte Kristin seg ner og skreiv et godt, solid og beskrivende reisebrev. Ho har ein veldig fin maate aa flette sammen ting me har merket oss, diskutert, sett, hort, lest og folt. Tenkte det kunne passe inn paa bloggen her!

Saa, tatarratatataaa...her kommer brev fra Kristin:

”Jeg elsker livet, og derfor reiser jeg.” (Mark Twain)

Kjære venner, jeg lever for tiden livets glade dager i Kina – et fantastisk spennende land jeg aldri helt kan bli klok på. Det har gått forunderlige tre uker siden jeg flyttet fra Bergen og regelrett kastet meg på flyet til Hong Kong for å besøke min sårt savnede venn, Susanne.

Etter tre dager i en travel metropol dro vi sammen på loffen inn i Kinas indre på jakt etter gode eventyr vi en gang kan underholde våre barnebarn med.

Med en sosialantropologisk bakgrunn begge to, var det naturligvis Yunnan provinsen som vekket vår interesse. Her lever det 24 minoritetsstammer omgitt av et veldig fjellandskap og frodige dalfører - som skapt for vår utforskingstrang. Det er tydelig at provinsen er nærmeste nabo til Burma og Tibet, og mulighetene for både flotte og utfordrende hiking-turer er uendelige. Samtidig kan vi tilbringe varme dager i late landsbyer hvor det var kort avstand mellom bohemske kafeer, barer og restauranter. Et eldorado for backpackere som oss!

”Mennesket er den eneste skapningen som ikke har forstått viktigheten av å loffe.
Så desperat jakter vi på mat og luksus at vi står i fare for å miste appetitten underveis.
Hva er vitsen da?”
(Lin Yutang, kinesisk forfatter)

Det er så mange lukter, lyder og utsikter som ennå ligger uoppdaget for våre føtter. Og med bare en knapp måned til disposisjon i et så mangfoldig og enormt land som Kina er det lett for å bli utmattet. Men vi haster oss langsomt. Tar alt på gefühlen. Vi drar dit vennskap, bøker og vinden bærer oss. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vi bør være i Bejing når flyet vårt letter 21.juni.

”Fritid setter mennesket i stand til å lese, til å reise til berømte steder, til å utvikle gode vennskap, til å drikke vin og til å skrive bøker.”
(Lin Yutang, kinesisk forfatter)

Akkurat nå har jeg tatt en liten pustepause på en takterrasse i Kunming. Utenfor summer livet, og lydene av bilhorn, intense selgere, spytting og skranglingen fra slitne sykler og kokekar danner et fjernt, nesten mediterende lydbilde. Godt til rette i en kurvstol lar jeg inntrykkene synke inn og ta form som en reiseskildring.

Som en selvutnevnt liste-fanatiker bør jeg vel innlede med en ”best of”-liste. Men det viste seg å bli lettere sagt enn gjort. Opplevelser er unike og nekter å la seg rangere. Dessuten har de forskjellig karakter. Noen opplevelser er umulig å gjenfortelle, noen opplevelser er av privat eller intern karakter og noen opplevelser er bedre når du får dem på avstand.

Men jeg kan fort nevne at hittil har vi blant annet vært på sykkeltur blant rismarker, templer og bedagelige landsbyer i Dali, gått oss vill i labyrinten av koselige smågater i Lijiangs gamleby (ingen forlater Lijiang uten et eller flere øyeblikk av retningsløshet!), hatt en ellevill tur på byen med gale kinesere som spanderte risvin i hytt og pine, fått et uforglemmelig møte med en ekte kinesisk kvakksalver ved navn Mester Ho som overøste oss med urter for all verdens sykdommer, og gang på gang blitt overveldet over naturens storhet. Blant annet tok naturen pusten fra oss (både metaforisk og bokstavelig talt…) på todagers trekking i Tiger Leaping Gorge med Yangzi-elva frådende i dypet tusen meter under oss, og med enorme fjell i 5000metershøyde som veggteppe rundt oss. I disse omgivelsene fikk Ole Richard (en norsk backpacker som vi la vår elsk på) lyst til å deklamere et utdrag fra Peer Gynt akkompagnert av brekende geiter, drønnene fra elva, og mine plystrende toner av Dovregubbens Hall. Med fare for å overgå Ari Behn i bruk av store ord, må jeg si at det ble en høytidelig stund for alle oss tre nordmennene, etterfulgt av et øyeblikk i nasjonalromantisk ekstase.

Jeg ser deg
Du ser meg
Vi skimter en gjengrodd sti
Det er kun et gjenskinn,
men det er nok
å vite
at det en gang
var en sti der.

Enhver god reise ville ikke blitt den samme uten spesielle møter og sporadiske vennskap med mennesker vi treffer på veien. Vi har delt gylne øyeblikk med svensker, israelere, amerikanere, franskmenn, japanere, hollendere og australiere. Det er både noe vemodig og vakkert med disse kortvarige møtene. Men flyktigheten er reisens vesen og må bare aksepteres.

På grunn av en omfattende mangel på engelskkunnskap, har det vært vanskeligere å komme i god kontakt med kineserne. Selv om Susanne (heldigvis!!) har plukket opp en del mens hun har studert her, har språket definitivt vært vår største utfordring. Men vi har funnet ut at de lengre togturene er den beste møteplassen for å bli kjent med kinesere. Her har vi tiden til hjelp for å overvinne de språkproblemene vi så ofte støter på. Her kan vi tegne, mime og lete fram uttrykk i vår høyt verdsatte frasebok.

Utallige timer på sykkel, tog og buss har sin pris. I går våknet jeg opp med hemorrider, og det første som slo meg var hvordan jeg skulle forklare problemet til apotekeren. I beste ”Fantasispill”-ånd angrep jeg oppgaven med penn og papir og underholdende miming. Etter å ha vært innom både avføringsmiddel og glidekrem kom apotekeren endelig på sporet av problemet. I hvert fall har stumpen min det litt bedre i dag. Og godt er det med tanke på at vi skal krysse nesten hele Kina med tog i løpet av de neste to dagene.

”Kina er et land med plass til mange sannheter.”
(Torbjørn Færøvik)

Vår litterære følgesvenn, Torbjørn Færøvik, har gitt reisen vår et stødig historisk og kulturelt rammeverk. Selv om vi ikke har fulgt Torbjørns fotspor der han seiler opp hele Yangzi-elven på jakt etter dens kilde langt inni Tibets mektige fjellheim, så har våre veier krysset enkelte ganger. Samtidig har hans beskrivelser nasjonalt spennvidde.

Mens vi nå sitter i Kunming og lurer på hvor veien bærer videre, har vi vært inne på tanken om et kortere seilas på Yangzi-elva. Vi føler oss ikke helt ferdig med den. Spesielt interessant er det store damanlegget, som blir det største av sitt slag, og som legger 13 byer, 140 småbyer, 1350 landsbyer under vann og tvinger 1,3 millioner mennesker på flyttefot. Jeg kjenner jeg sliter med å forestille meg konsekvensene… For å ikke snakke om hvilken naturskatt som lider drukningsdøden - for de som har sett den bedårende filmen ”Balsac og den lille kinesiske syersken”. (En perle av en film! Anbefales på det sterkeste!)

Vi vurderte altså sterkt å ta turen til det den kinesiske regjeringen kaller det åttende av verdens underverker, og ta et sørgmodig farvel med områdene som ennå klynger seg fast til jordsmonnet. Vi sugde litt på den karamellen, men fant ut at det faktisk var et risikabelt prosjekt å bevege oss utenfor Lonely Planet-verdenen... (Alle backpackeres bibel!) Vi har bare knappe 9 dager igjen på kinesisk jord og transporten til Three Gorges of Yantzhi virket som en tvilsom affære.

Vi reiser i stedet med toget østover med Beijing som endelige mål. Kanskje hopper vi av for en fristelse underveis. Det er godt å føle seg frigjort fra nøye planlegging, og ifølge den kinesiske forfatteren Lin Yutang er det akkurat slik det bør være; ”En god reisende er en person som ikke vet hvor han drar, og den perfekte reisende vet ikke hvor han kom fra.” (Jeg har visst litt å gå på…)

Anyways; hovedstaden har i hvert fall mye å by på og vi har fremdeles rikelig med oppdagelseslyst. Jeg føler et aldri så lite underskudd av kunst, musikk og teater, men vet at Beijing er et inferno av nettopp dette.

”Jeg tror ikke at kineserne for evig og alltid
vil nekte å tenke på egen hånd.
Jeg tror ikke at kineserne for evig og alltid
vil unnlate å si sin mening i skrift.
Jeg tror ikke at moral og rettferdighet
vil vike for undertrykkelse
Jeg tror ikke at ”talefrihet”
vil forbli en tom frase
når vi nå kan kommunisere med verden.”

Bei Dao, kinesisk poet

Noe av det som har forbauset meg mest, er at et glorifisert minne om Mao lever i beste velgående hos flere kinesere jeg har møtt. Omtalen av han opplever jeg som både som forenklet, forskjønnet og propagandaorientert. Nuvel… få kinesere beskiver ikke lenger Mao som ”Den store lederen”, men de aller fleste mener at han gjorde mye godt for Kina. Hungersnøden og millionene som døde som følge av hans politikk, blir gjerne unnskyldt som en rekke uheldige hendelser og i verste fall som øyeblikk av irrasjonalitet. Historiebøkene har utelatt disse ”uheldighetene”, og de gamle som fremdeles husker hva som egentlig skjedde blir færre og tausere med årene. Torbjørn Færøvik kaller det kollektivt hukommelsestap. En farlig diagnose. Dessuten har hatet mot japanerne for andre verdenskrig ført Maos grusomheter inn i den tause skyggen.

Kina har en lang historie med diktatoriske ledere. I flere tilfeller har mine kinesiske samtalepartnere argumentert for at demokrati er umulig i et så stort land som Kina. Kineserne trenger en sterk leder ellers vil landet gå i oppløsning. Denne konklusjonen sitter dypt i kineserne. Jeg merker på mange måter at jeg er i fremmede strøk.

”But where is private life? Do they make love in public?”

(Sitat fra Torbjørn Færøviks “Kina. En reise på livets elv”)

I Kina er man aldri alene! I rushtiden er kollektivtransporten fylt til bristepunktet, i parkene får du sjelden en benk for deg selv, og adjektivet ”folketomt” blir vel sjelden tatt i bruk i noen av de kinesiske byene. Men det yrende folkelivet og trangboddheten til tross, det setter tydeligvis ingen stopper for barneproduksjonen. Ettbarnspolitikken som Deng Xiaoping så seg nødt til å innføre i 1976 gjelder fremdeles, men det har kommet flere smutthull med årene. Og noen har råd til å betale bøtene for flere barn. Det vi har merket av ettbarnspolitikken er det store overskuddet av menn (fremdeles er sønner et utbredt førsteønske) og bortskjemte (og til tider ufordragelige) enebarn. Når jeg nevner min søskenflokk på fire, sperrer folk opp øynene. Det er visst mye ved oss utlendinger som kineserne finner morende. At vi ikke slurper og smatter i oss måltidene opplever de som en mangel på nytelsesevne, min interesse for andre musikksjangrer utenfor pop’en får neser til å rynke seg, og den behagelige og til dels ustelte stilen vi ifører oss på reisefot steiler mot kinesiske pikers yndige klesstil (selv om de uttrykker misunnelse for våre oppstopperneser og hvite hud). Generelt er vi utsatt for intens stirring og rare kommentarer innimellom all vennligheten.

”Overvinn din frykt, og lev rikere.” (Bertrand Russel, filosof)

Etter bare tre uker her lider jeg allerede av overdose pastellfarger, og avsmak for at som er søtt, yndig og rosa. Til og med de tøffeste funky gutta har rosa perler og fjær dinglende på de superfancy mobilene. I tillegg begynner jeg så smått å vende meg til gutter som klenger på hverandre og fniser, og kinesiske jenter som så fort vi har utvekslet et hei, kaller deg bestis og vil holde deg i hånda. Men det kan bli litt for mye vennlighet for en relativt distansert nordmann med sterke intimitetsgrenser.

Når jeg nå skriver disse avsluttende ordene, sitter vi på toget til Beijing. Det gir en deilig sinnsro å se det frodige landskapet gli forbi til den jevne dunkelyden fra togskinnene, mens jeg nyter en god bok, saftig letchi og selskapet av min beste venn. Og i kveld skal vi som vanlig sovne til lyden av intensiv harking, fising og spytting fra de ”sjarmerende” kinesiske karene, helst omgitt av en tett marlborosky fra den fyren i underkøya. Vet dere, i Beijing har regjeringen faktisk innført høye bøter for spytting i gatene. Det er et tappert forsøk på å tvinge kineserne til ”dannelse” før byen invaderes av turister, supportere og idrettsutøvere når OL går av stabelen i 2008. Etter å ha levd tett på spyttingen i tre uker er jeg er i grunn skeptisk til at det er mulig å avvenne kineserne med denne uvanen. Det virker som den sitter i ryggmargen til folk. Dessuten eksisterer det ingen køkultur, noe som har fått meg til å se rødt ved et par frekke tilfeller. Bilene har forkjørsrett selv ved fotgjengerovergang og grønn mann. Og min erfaring tilsier at kineserne aller helst røyker der det er tranges, tettest og hvor du kan være til mest bry for dine medmennesker.

Tross uvanene, i skrivende stund vet jeg at Kina ikke er et avsluttet kapittel.

”En reisende vender hjem etter et langt fravær; han ser den gamle byporten og hører kvinnene og barna på begge sider av elvebredden snakke hans egen dialekt.
Er ikke dette lykke?”

(Utdrag fra Qin Zhengdans ”33 lykkelige øyeblikk”)

Kristin Molstad

16.jun.2006 @ 08:56 Permalink Diverse Kommentarer (3) Trackback (0)

GRATULERER MED DAGEN GRETE!

Tenker paa deg vennen :) Kristin helser masse!

Soundtrack: Happy birthday tooo youuu.....tralalala......kjaere GRETEEE. HAPPY BIRTHDAY TO YOU!

13.jun.2006 @ 08:10 Permalink Diverse Kommentarer (1) Trackback (0)

Tanker langs nattbussvegen

OI! haha. Korleis skal eg faa plass til heile meg pluss dataen min??
Saann ja, jaja, dette blir interesant.
Nei, godteriene, dei ligger nederst i veska.
Saann ja, ok, dette var saann ca komfortabelt...hvis eg legger meg saann klarer eg aa sovne.
....
For ein fin dag...
tenk at eg er her...i Kina
Eg vil laere meg meir kinesisk.
(prover aa formulere opplevelsene fra fjellturen inni hovet mitt)
det var godt aa gaa i fjellet. og saa mange kjekke folk!
....
Eg maa begynne aa trene hvis eg skal vaere i form til aa ha timer i sommer.
Gleder meg til aa sjaa folk igjen :)
Skal ta Sasha med til kongsen.
eh....spytta han paa gulvet??
arrghhh, maa han royke inne i bussen???
*utveksler litt roykelukt frustrasjon med kristin*
....
Lurer paa om spyttingen enda er forbundet med ideen om aa renske kroppen, eller om det berre er vane.
kommer det til aa gjores innsats for aa faa folk til aa spytte i h e i l e Kina?? litt av ein jobb.
Lurer paa kortid ungene begynner aa spytte. kossen reagerer foreldrene forste gangen?
aesj...batteriet er tomt paa discman...hadde lyst aa hore paa Tori Amos.
nananana...gleder meg til aa prove all den nye musikken og filmene eg har blitt anbefalt.
I Kunming skal eg kjope litt flere filmer og cder.
Tenk om eg skal bu i Kunming....
....
Folk kan umulig ha reist med baat langs elva der me besokte den...det var jo saa farlig
skjonner korleis Mao satte verdensrekord i svomming...hehe, med litt drahjelp.
Tenk om ein av oss hadde fallt uti...da hadde me dodd.
men det var ein fin/sterk opplevelse
*kristin vil ha mint drops, kristin er loyen, eg syns eg er loyen...me er litt overtrotte kanskje*
det humper ikkje saa veldig. trur eg faar til aa sove.
me er framme ca klokka halv sju...det er tidlig...eg kjem til aa vaere saa trott. bor gaa rett til sengs
men det er saa fint aa vaere vaaken saa tidlig paa dagen..kan sove seinere.
skal bli godt aa vaere paa et sted me har vaert for.
det er bra aa merke at eg er saa komfortabel med Kina og reisingen.
ka var det kinesiske ordet for vann igjen??
hehe, det horer til med litt snorking i bakgrunnen ja.
.....
hmm, me har hatt det fint...naa er det ett nytt kapittel. maa instille meg litt paa heimreise etterkvert ogsaa.
Ja! Dei spytter paa gulvet!!! ehm..

Eg skal la vaer aa gjengi meir, det blir for omfattende...eg sov ikkje den natta.
Igaar spiste me letchi i parken.
Det var fint.
Idag reiser me til Guilin. Det blei visst for stort prosjekt aa reise til Yangtzi elva.

Saa da skal me til risterrassene nord for Guilin, og hvis me har tid vil eg vise Kristin Yangzhou.
Naa skal eg klippe haaret. Har gloseboka klar!

Soundtrack: Tori Amos. (har lada discman naa)

13.jun.2006 @ 08:01 Permalink Diverse Kommentarer (3) Trackback (0)

Smaabyer, fjell og godtfolk

Aiaiai....Det er saa masse eg har lyst aa fortelle om!!! Alt fra store opplevelser til smaa detaljer. Men internettet her er treigt og eg sliter med sovnmangel etter ei lang natt med buss (1.5 X 0.5m seng saann ca).

Men bra har me hatt det! Den siste veka har vaert full av gode opplevelser. Me har vaert innom dei soteste smaa landsbyene (Dali og Lijang), shoppet, vaert paa fjelltur langs Yangzi elva (Tiger Leaping Gorge. Dette innebaerer voldsomme fjell, overnatting i smaa guesthouses og mat som var god men forte til litt uggen mage). Det ble fremfort bruddstykker av per Gynt ettersom landskapet la alt til rette for det. Me har mott mange veldig bra mennesker; baade kinesere og andre reisende. Har spilt kort til langt paa kveld (Sara, gjett kem som ruuulte i Boms!? President minst 5 ganger paa rad... hahah! the tables have turned!). Me har budd paa et hostell drevet av en gansk harry fyr, som naa gaar under navnet Moshiko og mott ein ekte kinesik urte-medisin doktor: Master Wu...eller var det Hu?!. Det var ivertfall meget underholdende, det er ogsaa dokumentert paa film og kinesisk TV!!! Satt like ved Yangzi elva etter mange timers gaaing (det var imponerende/skremmende!). Ideer og input innen film, musikk og boker har blitt utvekslet, og der har vaert flere gode samtaler...saant setter eg veldig stor pris paa!

Naa er me tilbake i Kunming og kan la ting synke inn.

Neste etappe er nordover mot Beijing. Me er ikkje mett av Yangzi enda. Vil prove aa faa sett meir av den, og omraadene som snart skal demmes opp. Vaar litteraere folgesvenn (Torbjorn Ferovik) har gitt oss denne ideen. Han beskriver sin reise langs Yangzi og supplerer med historie og samtids-kunnskap. Passer saa veldig bra med vaare bevegelser i Kina.

VM er i gang! Det merkes ogsaa i Kina.

Soundtrack: Lisa Germano "From a shell" (Er den fineste sangen i verden akuratt naa)

11.jun.2006 @ 20:33 Permalink Diverse Kommentarer (0) Trackback (0)

Solskinn i sinn

Veien til Kunming blei littegrann krunglete. I denne sammenheng betyr krunglete tog som ikkje gaar meir enn ein gang om dagen, ein ekstra overnatting i Guanzhou og ei veldig sur billettdame som holder informasjon tilbake.

Men Kristin er reisevandt, og eg merker eg tar ting forbausende lett. Me er fleksible, me har sommerferie og me er paa eventyr! Etter ein veldig fin togtur saa var me i Kunming.

Kunming er ein veldig fin, mild, venlig og atmosfaerisk by. Me har traska mykje rundt. Berre kikker rett og slett. Det er sa mange fine butikker og cafeer. Det er saa fint liv her! Saa goy aa sjaa paa menneskene og tingene som skjer. Snakke med tilfeldige og prove nye steder og nye matretter. Eg merker at eg trives veldig godt her!

Det er rimelig aa bu her, spise her og shoppe her. Det er jo paradis for meg aa kunne kjope filmer og dvd'er til under 10 kroner. Me bur paa "The Hump" som er et hipt backpackersted med folk fra verden rundt. Romslige rom, 6 personer per rom, internett, mat og Roof-top bar.

Me har mott "Air" som engasjert viste oss rundt paa Yunnan University. Det var mykje likt CUHK, men kjentes naake eldre og roligere. Eg lurer paa om eg kommer til aa studere der eingang i framtida.

Har kjopt meg Kinesik frasebook, ei barnebok og ei "laere seg aa lese" bok (ogsaa for barn, men det funker bra for meg!) Me har allerede funnet et stamsted som heiter "Book 365" like ved the hump. Det er et fantastisk fint sted!

Naa skal me kikke meir, spasere langs fugl og blomstermarkedet, ta det med ro. Ikveld tar me nattog til Dali. Det er 8 timer oppover og nordover. Eg trur me har ein fin tur i vente. Etter Dali, Lijan og ein fjelltur i Tiger Lepaing Gorge, saa haaper me aa faa meir tid her i Kunming for me reiser til beijing. Det er enda mykje me vil sjaa her.

Eg prover aa snakke masse kinesisk. Avogtil foler eg meg heilt paa baertur, avogtil saa foler eg at eg er paa god vei. Men det er ofte dei samme samtalene eg kan gjennomfore om og om igjen. Men det gjer ingenting.

Takk for alle fine helsinger. Eg tenker paa daake!

Soundtrack: Ben Harper "Shes only happy in the Sun"

02.jun.2006 @ 08:03 Permalink Diverse Kommentarer (10) Trackback (0)

Et kapittel over

Nå er Kristin her. Her i Hong Kong. På mitt rom, her som eg har vært i 5 måneder!! Atter ein gang blander to verdener seg. Hun ser tingene mine, snakker med vennene mine, går steder der eg har minner. Nå er rommet snart tomt, ryggsekken er pakka og så skal me på eventyr. Litt blanda følelser, men mest spent! Imåra reiser me.
42070-85